Bokmålsordboka
krible
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krible | kribler | kribla | har kribla | kribl!krible! |
| kriblet | har kriblet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kribla + substantiv | kribla + substantiv | den/det kribla + substantiv | kribla + substantiv | kriblende |
| kriblet + substantiv | kriblet + substantiv | den/det kriblede + substantiv | kriblede + substantiv | |
| den/det kriblete + substantiv | kriblete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- gi eller merke en prikkende, kløende følelse;
Eksempel
- det kribler i halsen
- i overført betydning: merkes som en pirrende spenning
Eksempel
- være så spent at det kribler i magen;
- det kriblet litt ekstra før kampstart