Bokmålsordboka
krans
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en krans | kransen | kranser | kransene |
Opphav
norrønt kranz; fra lavtyskBetydning og bruk
- ringformet fletning av løv, blad, mose og lignende
Eksempel
- legge krans på båren til en avdød
- som etterledd i ord som
- blomsterkrans
- laurbærkrans
- æreskrans
- kranser lagt utenpå hverandre eller pyntet granbusk på mønet på nybygg;jamfør kranselag
Eksempel
- en krans av øyer
- øverste eller ytterste kant på ringformet gjenstand
Eksempel
- kransen på tannhjul
- som etterledd i ord som
- murkrans