Bokmålsordboka
kortison
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kortison | kortisonet | kortison | kortisonakortisonene |
Opphav
nydannelse av latin, av cortex ‘bark’; jamfør -onBetydning og bruk
hormon i binyrebarken eller framstilt syntetisk til medisinsk bruk