Bokmålsordboka
korrugere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korrugere | korrugerer | korrugerte | har korrugert | korruger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| korrugert + substantiv | korrugert + substantiv | den/det korrugerte + substantiv | korrugerte + substantiv | korrugerende |
Opphav
fra latin ‘rynke, folde’Betydning og bruk
lage bølgeform på;
- brukt som adjektiv
- korrugert plate