Bokmålsordboka
konversere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konversere | konverserer | konverserte | har konversert | konverser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konversert + substantiv | konversert + substantiv | den/det konverserte + substantiv | konverserte + substantiv | konverserende |
Opphav
fra latin ‘omgås’Betydning og bruk
føre en (underholdende) samtale med
Eksempel
- konversere gjestene