Bokmålsordboka
konkresjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konkresjon | konkresjonen | konkresjoner | konkresjonene |
Betydning og bruk
- det å være eller gjøre konkret (3, 1);konkretisering
- i geologi: klump av mineral eller bergart som er utskilt kjemisk i et sediment