Bokmålsordboka
kondensere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kondensere | kondenserer | kondenserte | har kondensert | kondenser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kondensert + substantiv | kondensert + substantiv | den/det kondenserte + substantiv | kondenserte + substantiv | kondenserende |
Opphav
av latin condensare ‘trenge sammen’Betydning og bruk
- (få til å) gå over fra gass eller damp til flytende eller fast form;fortette
- om flytende matvare: dampe inn;konsentrere
- brukt som adjektiv
- kondensert melk