Bokmålsordboka
kompani
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kompani | kompaniet | kompanikompanier | kompaniakompaniene |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; fra middelalderlatin companium ‘brødfellesskap’Betydning og bruk
- hæravdeling på opptil 200 soldater under kommando av en kompanisjef
Eksempel
- et kompani deles inn i tropper
- som etterledd i ord som
- geværkompani
- infanterikompani
- støttekompani
- i overført betydning: flokk (1)
Eksempel
- det møtte opp et helt kompani på fødselsdagen hans