Bokmålsordboka
kolonisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kolonisere | koloniserer | koloniserte | har kolonisert | koloniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kolonisert + substantiv | kolonisert + substantiv | den/det koloniserte + substantiv | koloniserte + substantiv | koloniserende |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; jamfør koloniBetydning og bruk
grunnlegge en koloni (1);
gjøre til koloni