Bokmålsordboka
kolon
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kolon | kolonet | kolonkoloner | kolonakolonene |
Opphav
fra gresk ‘ledd, lem’Betydning og bruk
skilletegn (:) som særlig brukes foran direkte tale og oppregning