Bokmålsordboka
kollektivisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollektivisere | kollektiviserer | kollektiviserte | har kollektivisert | kollektiviser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kollektivisert + substantiv | kollektivisert + substantiv | den/det kollektiviserte + substantiv | kollektiviserte + substantiv | kollektiviserende |
Betydning og bruk
særlig om jordeiendom: gjøre til felleseie;
legge om til felles (statlig) drift
Eksempel
- jordbruket i Sovjetunionen ble kollektivisert