Bokmålsordboka
kollabere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollabere | kollaberer | kollabera | har kollabera | kollaber! |
| kollaberet | har kollaberet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kollabera + substantiv | kollabera + substantiv | den/det kollabera + substantiv | kollabera + substantiv | kollaberende |
| kollaberet + substantiv | kollaberet + substantiv | den/det kollaberede + substantiv | kollaberede + substantiv | |
| den/det kollaberete + substantiv | kollaberete + substantiv | |||
Opphav
fra latinBetydning og bruk
falle sammen;