Bokmålsordboka
kolikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kolikk | kolikken | kolikker | kolikkene |
Opphav
gjennom fransk colique, fra middelalderlatin colica (passio) ‘lidelse i tykktarmen’; fra gresk kolike av kolon ‘tjukktarm’Betydning og bruk
krampelignende magesmerte som kommer som anfall
Eksempel
- et spedbarn med kolikk