Bokmålsordboka
kolerine
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kolerine | kolerinen | koleriner | kolerinene |
Opphav
jamfør koleraBetydning og bruk
eldre betegnelse for koleralignende diaré som særlig opptrer om sommeren