Bokmålsordboka
koleriker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en koleriker | kolerikeren | kolerikere | kolerikerne |
Opphav
av gresk ‘gallesyk’; jamfør koleraBetydning og bruk
hissig, oppfarende person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en koleriker | kolerikeren | kolerikere | kolerikerne |