Bokmålsordboka
kokille
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kokille | kokillen | kokiller | kokillene |
Opphav
gjennom fransk, fra gresk ‘muslingskall’; samme opprinnelse som konkylieBetydning og bruk
støpeform, særlig av støpejern