Bokmålsordboka
kobbel, koppel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kobbel | kobbelet | kobbelkobler | koblakoblene |
| et koppel | koppelet | koplerkoppel | koplakoplene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin copula ‘bånd’Betydning og bruk
- reim eller lenke som binder sammen halsbåndene på hunder
Eksempel
- gå med slakt kobbel
- par eller flokk av hunder som er bundet sammen med kobbel (1)
- i overført betydning: gruppe, gjeng, klikk
Eksempel
- hyre inn et kobbel av advokater;
- et kobbel med pressefolk