Bokmålsordboka
knuvl 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knuvl | knuvlen | knuvler | knuvlene |
Opphav
norrønt knýfill ‘horntapp’Betydning og bruk
- liten, tett person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knuvl | knuvlen | knuvler | knuvlene |