Bokmålsordboka
knott 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knott | knotten | knotter | knottene |
Opphav
norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’Betydning og bruk
Eksempel
- knottene på et radioapparat;
- fotballstøvler har knotter under
- finhogd løvved (som ble brukt til generatorbrensel under den andre verdenskrigen)
- (tettvokst) smågutt