Bokmålsordboka
knokkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knokkel | knokkelen | knokler | knoklene |
Opphav
av lavtysk knokelBetydning og bruk
hvert av de bein som danner skjelettet
Eksempel
- være så mager at knoklene synes