Bokmålsordboka
knokete, knoket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| knoket | knoket | knokete | knokete |
| knokete | knokete | ||
Betydning og bruk
med framstående knoker
Eksempel
- tynne, knokete knær
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| knoket | knoket | knokete | knokete |
| knokete | knokete | ||