Bokmålsordboka
knipse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knipse | knipser | knipsa | har knipsa | knips! |
| knipset | har knipset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knipsa + substantiv | knipsa + substantiv | den/det knipsa + substantiv | knipsa + substantiv | knipsende |
| knipset + substantiv | knipset + substantiv | den/det knipsede + substantiv | knipsede + substantiv | |
| den/det knipsete + substantiv | knipsete + substantiv | |||
Opphav
av tysk knipsen; beslektet med knipe (2Betydning og bruk
- smelle i eller med fingrene
Eksempel
- knipse på servitøren
- slå med fingrene
Eksempel
- knipse aske av sigaretten;
- knipse noen på øret
- trykke raskt av;fotografere
Eksempel
- fotografene knipset i ett sett