Bokmålsordboka
knipe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knipe | kniper | kneipknep | har knepet | knip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knepen + substantivknepet + substantiv | knepet + substantiv | den/det knepne + substantiv | knepne + substantiv | knipende |
Betydning og bruk
Eksempel
- knipe seg i armen;
- knipe av veken på et lys
- gripe eller ta raskt
Eksempel
- katten knep en mus;
- bli knepet i nasking;
- knipe seieren
- klemme, presse
Eksempel
- knipe sammen munnen;
- knipe seg foran konkurrentene
- holde hardt;være vanskelig
Eksempel
- det kniper med kontanter;
- det knep med å bli ferdig i tide
- spare unødig
Eksempel
- knipe på maten