Bokmålsordboka
knarr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knarr | knarren | knarrer | knarrene |
Opphav
norrønt knǫrrBetydning og bruk
- om norrøne forhold: stort sjøgående handelsskip med seil
- seilbåt for regatta og turseilas