Bokmålsordboka
kluss
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kluss | klusset | kluss | klussaklussene |
Betydning og bruk
- det å klusse (1)
Eksempel
- brevet var fullt av overstrykninger og kluss
- besværlig omstendighet;
Eksempel
- få kluss med bilen;
- alt ordnet seg uten noe kluss