Bokmålsordboka
klubb 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klubb | klubben | klubber | klubbene |
Opphav
fra engelsk club; opprinnelig fra nordisk , etter skikken med å sende rundt en klubbe som budstikke ved innbydelse til gjestebud og lignendeBetydning og bruk
- sammenslutning eller lag av personer med felles interesser
Eksempel
- skifte klubb;
- begynne i ny klubb
- som etterledd i ord som
- bokklubb
- fritidsklubb
- syklubb
- lokale for en klubb (2, 1)
Eksempel
- vanke på klubben