Bokmålsordboka
kloster
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kloster | klosteret | klosterklostre | klosteraklostrene |
Opphav
norrønt klaustr, gjennom gammelengelsk og lavtysk kloster; fra latin claustrum ‘avlukke’, av claudere ‘stenge’Betydning og bruk
- hus der et samfunn av munker eller nonner holder til
Eksempel
- et gammelt kloster;
- besøke et katolsk kloster
- samfunn av munker eller nonner
Eksempel
- klosteret eide store jordeiendommer
Faste uttrykk
- gå i kloster
- bli munk eller nonne
- holde seg for seg selv;
stenge seg ute fra verden