Bokmålsordboka
klokskap
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klokskap | klokskapen | klokskaper | klokskapene |
Opphav
norrønt klókskapr; jamfør -skapBetydning og bruk
det å være klok;
sikker dømmekraft
Eksempel
- vise mot og klokskap