Bokmålsordboka
klokkespill, klokkespell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klokkespell | klokkespellet | klokkespell | klokkespellaklokkespellene |
| et klokkespill | klokkespillet | klokkespill | klokkespillaklokkespillene |
Betydning og bruk
- sett av klokker som er stemt sammen til et musikkinstrument
Eksempel
- klokkespillet i Oslo rådhus
- orkesterinstrument med stålplater som en slår på med en hammer