Bokmålsordboka
klimaks
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klimaks | klimakset | klimaksklimakser | klimaksaklimaksene |
Opphav
fra gresk ‘stige, trapp’; beslektet med klimaBetydning og bruk
toppunkt på et forløp med stigende intensitet;
Eksempel
- konflikten nådde i går et foreløpig klimaks;
- dramaet når sitt klimaks i siste akt