Bokmålsordboka
klima
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klima | klimaet | klimaklimaer | klimaene |
Opphav
fra gresk ‘helling’, opprinnelig ‘om jordens stilling i forhold til solstrålene’Betydning og bruk
- den gjennomsnittlige tilstand av værforholdene på et sted;
Eksempel
- ha godt klima;
- ha fuktig klima;
- et tørt klima
- i overført betydning: rådende tenkemåte eller stemning innenfor et miljø eller mellom ulike parter
Eksempel
- det økonomiske klimaet er hardt