Bokmålsordboka
klemme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klemme | klemmer | klemte | har klemt | klem! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klemt + substantiv | klemt + substantiv | den/det klemte + substantiv | klemte + substantiv | klemmende |
Opphav
fra lavtysk; jamfør klammeBetydning og bruk
- trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
Eksempel
- klemme noe flatt;
- klemme fingeren i dørsprekken;
- skoen klemmer
- gi en klem (1)
Eksempel
- kysse og klemme
- presse (2, 1) i en viss retning;
Eksempel
- klemme seg fram;
- klemme seg sammen
Faste uttrykk
- klemme i veisette i gang
- klemme pådrive på, henge i
- klemme til
- sette i gang for fullt
- slå til noen