Bokmålsordboka
klegg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klegg | kleggen | klegger | kleggene |
Opphav
norrønt kleggiBetydning og bruk
- stort tovinget insekt med stikkende munndeler av familien Tabanidae
Eksempel
- krøttera var plaget av fluer og klegg
- i overført betydning: svært innpåsliten person;person som biter seg fast og ikke er til å riste av
Faste uttrykk
- henge på som en kleggikke la en få være i fred
- henge på som kleggenvære svært innpåsliten