Bokmålsordboka
klare 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klare | klarer | klara | har klara | klar! |
klaret | har klaret | |||
klarte | har klart |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
klara + substantiv | klara + substantiv | den/det klara + substantiv | klara + substantiv | klarende |
klaret + substantiv | klaret + substantiv | den/det klarede + substantiv | klarede + substantiv | |
den/det klarete + substantiv | klarete + substantiv | |||
klart + substantiv | klart + substantiv | den/det klarte + substantiv | klarte + substantiv |
Opphav
av klar (1Betydning og bruk
- gjøre klar eller fri for grums;
Eksempel
- klare kaffen;
- klare stemmen
- gjøre sak eller sammenheng klar, tydelig
Eksempel
- klare opp et problem;
- klare tankene