Bokmålsordboka
kjerne 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjerne | kjernen | kjerner | kjernene |
Opphav
norrønt kjarni; beslektet med kornBetydning og bruk
- frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
- innerste, sentrale del av noe
- som etterledd i ord som
- atomkjerne
- cellekjerne
- sentrale personer i lag, parti eller lignende
Eksempel
- den harde kjernen av demonstranter;
- han tilhører partiets indre kjerne
- viktigste innhold;
Eksempel
- sakens kjerne