Bokmålsordboka
kjensgjerning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjensgjerning | kjensgjerningen | kjensgjerninger | kjensgjerningene |
| hunkjønn | ei/en kjensgjerning | kjensgjerninga | ||
Opphav
av kjenne (2Betydning og bruk
noe som det er sikre bevis for;
faktum, realitet
Eksempel
- slå fast noen enkle kjensgjerninger