Bokmålsordboka
kjennemerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kjennemerke | kjennemerket | kjennemerker | kjennemerkakjennemerkene |
Betydning og bruk
karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
kjennetegn, særmerke