Bokmålsordboka
kjenne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjenne | kjenner | kjente | har kjent | kjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjent + substantiv | kjent + substantiv | den/det kjente + substantiv | kjente + substantiv | kjennende |
Opphav
norrønt kenna; beslektet med kunneBetydning og bruk
- vite hvem noen er, identifisere;ha kunnskap om;være godt inne i
Eksempel
- kjenne noen godt;
- kjenne igjen stemmen;
- de kjente henne på ganglaget;
- politiet kjenner til saken
- oppfatte med sansene;merke, føle (2)
Eksempel
- kjenne smerte;
- de kjente en rar lukt;
- hun kjenner seg uvel
- sanse inni seg;
Eksempel
- kjenne sorg;
- hun kjente på presset;
- få kjenne følgene av feiltrinnet
- røre ved, ta på, føle (1);undersøke, prøve
Eksempel
- kjenne på stoffkvaliteten;
- de kjente på brygget
Eksempel
- bli kjent skyldig
Faste uttrykk
- kjenne etterundersøke med sanser eller følelser
- kjenne etter om det gjør vondt noe sted
- kjenne på segha en forutanelse om noe
- kjenne ut og innha svært god kjennskap til