Bokmålsordboka
kjenne 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kjenne | kjennet | kjenner | kjennakjennene |
Opphav
norrønt kenni ‘kjennetegn’Faste uttrykk
- gi seg til kjennela forstå hvem en er
- gi til kjennela andre forstå;
la andre få vite- hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
- de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger