Bokmålsordboka
kjele, kjel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjel | kjelen | kjeler | kjelene |
| en kjele | |||
Opphav
norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’Betydning og bruk
- kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Eksempel
- smelt smøret i kjelen
- som etterledd i ord som
- kaffekjele
- kobberkjele
- stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
- som etterledd i ord som
- bryggekjele
- dampkjele
- rundt søkk i terreng