Bokmålsordboka
kildre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kildre | kildrer | kildra | har kildra | kildr!kildre! |
kildret | har kildret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kildra + substantiv | kildra + substantiv | den/det kildra + substantiv | kildra + substantiv | kildrende |
kildret + substantiv | kildret + substantiv | den/det kildrede + substantiv | kildrede + substantiv | |
den/det kildrete + substantiv | kildrete + substantiv |
Opphav
av kile (3Betydning og bruk
skape lystfølelse;
kile, pirre
Eksempel
- duften kildrer i nesen
- brukt som adjektiv:
- en kildrende sitring langs rygggraden