Bokmålsordboka
kikke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kikke | kikker | kikka | har kikka | kikk! |
| kikket | har kikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kikka + substantiv | kikka + substantiv | den/det kikka + substantiv | kikka + substantiv | kikkende |
| kikket + substantiv | kikket + substantiv | den/det kikkede + substantiv | kikkede + substantiv | |
| den/det kikkete + substantiv | kikkete + substantiv | |||
Uttale
kikˊkeOpphav
av engelsk kick ‘spenne’Betydning og bruk
kritisere, klage
Eksempel
- kikke på maten