Bokmålsordboka
keivete, keivet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| keivet | keivet | keivete | keivete |
| keivete | keivete | ||
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| keivet | keivet | keivete | keivete |
| keivete | keivete | ||