Bokmålsordboka
asimut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en asimut | asimuten | asimuter | asimutene |
Uttale
aˊsimutOpphav
gjennom fransk; fra arabisk as-sumut ‘veiene, stiene’Betydning og bruk
vinkel mellom meridianen og vertikalsirkelen for et himmellegeme