Bokmålsordboka
kastrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kastrere | kastrerer | kastrerte | har kastrert | kastrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kastrert + substantiv | kastrert + substantiv | den/det kastrerte + substantiv | kastrerte + substantiv | kastrerende |
Opphav
av latin castrare ‘skjære, gjelde’Betydning og bruk
fjerne kjønnskjertlene, gjelde (2