Bokmålsordboka
karnapp
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et karnapp | karnappet | karnappkarnapper | karnappakarnappene |
Opphav
gjennom lavtysk og trolig middelalderlatin, fra gresk konopeion; jamfør kanapéBetydning og bruk
utbygg med vinduer på en yttervegg