Bokmålsordboka
karikatur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karikatur | karikaturen | karikaturer | karikaturene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk ‘overlessing’; jamfør karikereBetydning og bruk
- framstilling (tegning, film eller lignende) der typiske trekk ved den eller det som framstilles, er overdrevet eller forvrengt på en satirsk eller komisk måte;jamfør parodi
Eksempel
- tegne karikaturer;
- hele filmen ble en karikatur
- forvrengt motstykke av noe eller noen
Eksempel
- drive noe ut i karikaturen