Bokmålsordboka
karfunkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karfunkel | karfunkelen | karfunkler | karfunklene |
Opphav
fra tysk; av latin carbunculus ‘glødende kullstykke’Betydning og bruk
sterkt rød edelstein, særlig rubin og granat