Bokmålsordboka
kardang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kardang | kardangen | kardanger | kardangene |
Opphav
fra fransk, etter italieneren Cardano, 1501–1576Betydning og bruk
- kobling mellom to aksler som danner varierende vinkel med hverandre;
- mellomaksel mellom girkasse og bakaksel på bakhjulsdrevet bil;jamfør differensial (1
Eksempel
- han måtte skifte kardangen på bilen