Bokmålsordboka
kar 2
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kar | karet | kar | karakarene |
Opphav
norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjerBetydning og bruk
Faste uttrykk
- brodne karmennesker med moralske svakheter
- det fins brodne kar i alle bransjer